Brudeferden i Hardanger (1926)

Ny musikk og kino-turne med norsk stumfilmklassiker, fremført av et sjanger-overskridende band som redefinerer nasjonalromantikken: Hva er det være “norsk” i 2020? Verket er bestilt av Cinemateket USF, og har avtale om visning hos alle Cinematekene og Filmklubbene, samt stumfilm- og musikk-festivaler.

Filmen

“Brudeferden i Hardanger” er et storslått filmverk fra 1926 av Rasmus Breistein, som startet en nasjonalromantisk glansperiode i norsk film. Filmen er spilt inn i Hardanger, og tar for seg livsløpet til Marit Skjølte, som blir holdt igjen i Norge av kjærligheten mens foreldrene emigrerer til USA. Hennes utfordringer med kjærlighet, klassereise, fattigdom og utferdstrang blir iscenesatt i et vakkert og dramatisk vest-norsk landskap, og begeistret anmelderne: “Filmen har foreviget det kulturhistoriske værdifulde billede, som en brudefærd i Hardanger er.”

Brudeferd og bunad er riktignok vesentlige elementer i filmen, men den tar i store trekk også for seg hverdagen til bygdefolk i en periode da utvandring, utvikling og urbanisering redefinerte norsk kultur. Små skjebner i en stor verden i økende forandring. I 2018 befinner vi oss igjen i en periode hvor “norskhet” er i rask utvikling; våre egne skjebner defineres gjennom migrasjon, teknologi og politikk, og ikke minst via en digital global kultur som når alt og alle – også der hvor ein ikkje kunne tru at nokon kunne bu.

Prosjektet vil undersøke “norskhet” i vår egen samtid gjennom å gjennom å invitere med musikere fra ulike, nye norske bakgrunner: Fra trend-basert urban musikk, til vest-norsk og samisk folkemusikk, fra migrasjonsbaserte world-musikere med ikke-vestlig bakgrunn, til nye populære norske samtidsformer som elektronika, metal og jazz.

Fra tidligere opptreden i på Bergen Kino, foto av Eivind Senneset.

Komposisjon, samarbeid og fremføring

Musikken til filmen vil bli komponert av vestlendingen Gisle Martens Meyer, og verket vil bestå delvis av et tradisjonelt lineært score, som understøtter filmens narrativ og struktur, men som også har store, definerte rom for improvisasjonsbasert samspill. Prossesen består først av å sette sammen den riktige besetningen. Komponisten bruker så tid sammen med hver utøver FØR selve komposisjonsprosessen, til å bli kjent både med personen og instrumentet, og sammen forstå hvilke uttrykk som skal utvikles. Verket skal skapes og tilrettelegges for at individider kan tydeliggjøres og bidra med sin personlige musikalske identitet – komposisjonen er for spesifikke personer og uttrykk, ikke spesifikke stemmer og instrumenter.

Komponisten lager så et verk for totalt 110 min som består av konkret og fleksibel musikalsk tematikk. Stemmefordeling er 10-12 stemmer, hvor fem til syv er utøvende musikere og fem er elektroniske; beats, rytmisk bass, rytmisk polyfonisk, melodisk tema, melodisk harmoni. Verket vil bestå både av et lineært score, og tematiske musikalske ideer, men også repetisjon og improvisasjon, og anslår utifra Komponistforeningens bestillingssatser å plassere seg som et EAM verk i kategori C, nært oppunder 120 minutter, men trekker fra ca 50% basert på flatene som skal fylles av improvisasjon utifra tematikken. Anslår derfor et komposisjonshonorar på 200 000, som angitt i budsjettet, men i og med at verket inneholder mye utvikling i samarbeid med musikere, søkes det totalt om høyere honorar til alle i hele det kreative arbeidet.

Ensemblet bruker så tid med felles prøvedager i kinosal, til å øve inn timing for utvalgte scener, men også sammen utvikle og etablere de felles rommene for improvisasjon og samspill. Hver visning av filmen vil være en unik lytteopplevelse. Filmen er til leie i både 35mm og DCP format og kan vises alle type saler og festival-scener.

Turne, dokumentasjon og utgivelse

Verket har planlagt premiere våren 2019, og tentativt 10 opptredener med fullt ensemble hos Cinemateker, store filmklubber og utvalgte festivaler. I tillegg er Norsk Filmklubbforbund interessert i å tilby alle sine medlemmer en nedskalert solo-versjon for mindre saler. Opptredener dokumenteres med fler-spors opptak, som mixes for album og gies ut på komponistens eget selskap Uncanny Planet, distribusjon The Orchard / Musikkoperatørene. (Turne- og utgivelses- delen av prosjektet søker produksjonssstøtte separat, dette avsnittet kun til etterretning.)

Utøvere

Prosjektet har foreløpig knyttet til seg følgende utøvere:

Nasra Ali Omar (trommer, perkusjon, effekter) er en nord-norsk elektronisk kunstner og perkusjonist, aktiv med egne solo-prosjekter og med et vidt spenn av internasjonalt samarbeid i ulike genre som world, elektronika og pop, med bl.a. Metropolis, Kitchen Revolution Band, Para Fin, Vokal Nord, Nasra & Gaute, VigenNu. Ali Omar og Martens Meyer har samarbeided flere ganger tidligere, både gjennom pop-elektronika prosjektet Ugress, og med stumfilmprosjektet “Aelita – Dronningen av Mars”.

Annlaug Børsheim (hardingfele, fiolin, kveding, effekter) er en vest-norsk musiker med røtter i tradisjonell norsk folkemusikk, med kjerne på Vestlandet, og hun har en moderne og elektronisk tilnærming til gjennom å bruke forsterkere, effekter og gitarpedaler til å utvide uttryksmulighetene i hardingfele og stemme. Børsheim og Martens Meyer har tidligere samarbeid på folk-metal- elektronika prosjektet “Den Siste Fergen”.

Krakow (Kjartan Grønhaug, gitar, bass, effekter og René Misje, gitar, vokal, keys, effekter) er et vest-norsk stoner doom metal / post rock band med vide musikalsk og lydmessige ferdigheter og lang erfaring fra album- og turne-virksomhet i hele Europa. Grønhaug og Misje er også aktive som undervisere og forskere i musikkmiløjet i Bergen.

(Prosjektet er per juni 2018 fremdeles i dialog med å knytte til seg flere musikere fra andre kunstfelt.)

Om komponisten

Komponist og utøver Gisle Martens Meyer (elektronikk, samplere, effekter) har vunnet internasjonale priser for sine arbeider innen musikk og ny media innen det europeiske samtidskunst-feltet, og er i 2018 aktuell med verket “I And The AI”, som tar for seg de emosjonelle utfordringene rundt kunstig intelligens, med musikkverket “Atrophy In The Key Of Dreaming Books” som undersøker lyden av kunnskap gjennom en landsdekkende biblioteksturne, og med elektronika-prosjektet Ugress og albumet “The Wrong Future” som skal ut på Norgesturne høsten 2018/ våren 2019.

Martens Meyer var nominert til Amanda for filmmusikken til Pushwagner, Spellemannsprisen for beste nykommer med Ugress, og har tidligere gjort ny musikk til stumfilmer, bl. a. “Jeanne d’Arcs Lidelse og Død”, “Aelita – Dronningen av Mars” og “Häxan”, de to siste fremført og turnert med ensembler. Han har også gjort flere verk med tett knytning til Vestlandet: Den Siste Fergen som turnerte med ferge i Hardangerfjorden, Lyden av Hardanger for Grunnlovsjubileet 2014 i Oslo Konserthus og en Traktorsymfoni for for rockefestivalen Bygdalarm.

Finansiering og gjennomføring

Prosjektet finansieres delvis gjennom billettinntekter, delvis gjennom prosjektstøtte og delvis gjennom bestillingsverkstøtte. Fremtidig utgivelse finansieres på lang sikt gjennom strømming. Med anslagsvis ti oppsetninger vil prosjektet produksjonsmessig teoretisk sett gå i balanse, men utviklingen av det musikalske materialet – selve bestillingen – har ikke Cinematekene rammer til å finansiere. De stiller saler, prøver, produksjon, teknikk og promotering, men verket er avhengig av støtte for å kunne skapes og utvikles i så stort format. Prosjektet vil ta vare på, og re-aktualisere norsk kulturarv samtidig som det vil stille spørsmål rundt vår egen samtid, og søker derfor støtte til den kunstnerisk utviklingsprosessen, hos Kulturfondet juni 2018 og så Komponistenes Vederlagsfond september 2018. Høsten 2018 utarbeides så en konkret produksjons- og tidsplan for fremføring, som følges opp med videre søknader for utøver- og turne- og dokumentasjons-basert virksomhet.

Referanser og linker 

Brudeferden i Hardanger, omtale og utvalg av samtidskritikk på stumfilm.no
Brudeferden i Hardanger, hos Filmarkivet