Et musikkverk av Gisle Martens Meyer basert på lyden av kunnskap – bøker, papir, ord, bokstaver, biblioteker.
Konserten avdekker et skjult univers av fantastiske, mikroskopiske lyder, mystiske teksturer, skjeve rytmer og svermer av dansende bokstaver – alt sammen lett hjemsøkt av et forsiktig, introvert digitalt spøkelse. Vil spøkelset skremme oss, eller er det bare nyskjerrig? Den musikalske kampen mellom analog og digital informasjon utfolder seg gjennom en trollsk audiovisuell performance.
Hvordan oppleves en “konsert med bøker” på et bibliotek?
Det er magisk – spesielt det å være fullstendig omgitt av lydene fra bøker og kunnskap, i mørket midt inne blant hyllene… et rikt univers trer frem og får endelig lov til å vise seg. Det blir jo som å eksistere i en slags Blade Runner “enhanced-enhanced-enhanced” virkelighet av biblioteker og bøker – vi zoomer lenger og lenger inn på detaljene, og oppdager stadig nye verdener lenger inne.
Live opptredener har en kort introduksjon, og har et forsiktig narrativ som hjelper med å eksponere hva lydene “er”, men det er ikke nødvendig med forståelse for å en god opplevelse – det er nok å bare omgi seg med lydene, la musikken fortelle i seg selv. På samme måte som en tradisjonell symfoni, hvor vi drifter inn og ut av detaljene mens vi utforsker et svært landskap, bare at nå er det bøker, bokstaver og biblioteker som er orkesteret – ikke strenger, buer og musikanter.
Hvordan kom du på ideen om å lage musikk av “bøker”?
Jeg har alltid vært veldig tiltrukket til biblioteker og bøker. Jon Bing’s sci-fi fortellinger om stjerneskipet Alexandria som sprer kunnskap mellom galaksene, og åpningsscenen til Ghostbusters der kartoteket går amok, var enorme påvirkninger i oppveksten. Disse to, samt å ha sverget evig troskap til Den Uendelige Historien av Michael Ende, sådde nok frøene for dette prosjektet allerede på 80-tallet. Så det er først og fremst et lidenskaps-prosjekt, en drøm som går i oppfyllelse, både for bøkene og for meg.
Men også konseptuelt ønsket jeg å utforske lyden – den soniske teksturen – av fysisk kunnskap, med et utgangspunkt i at vi bygger oss en verden der informasjon blir digitalisert i økende grad. Har vi et lydunivers vi kommer til å miste? Hvordan høres det “nye” lyd-universet til kunnskap ut? Endrer lyden til kunnskap vår holdning til kunnskap? Former lydene kunnskapen i seg selv?
Jeg gjorde veldig mange opptak i biblioteker, og bruker så mye tid i studio på å katalogisere, prosessere og “vaske” lydene, fjerne støy og få alt til å høres så mye som mulig ut som “seg selv”. Ingenting er lagt til – jeg kun fjerner elementer, så den rene tonen til lydene kommer tydelig frem. På denne måten kan lydene lettere brukes musikalsk samtidig som de beholder sin egenhet. En spretten forside-flipp blir en slags tre-aktig piano lyd og kan da brukes i komplekse musikalske fraser likt et piano, men det høres fremdeles ut som en bok.
Når jeg så har bygget et fullt orkester av slike lyder, så komponeres det et musikalsk verk av og for lydene. Grafikken er også satt sammen fra de samme bibliotekene og bøkene, med hyller, bøker, sider, bokstaver, og alt responderer i sanntid, både lyd og video fremføres “live”, og bøkene kommer til live i sine originale omgivelser.
Produksjonen av prosjektet ble støttet av NOPA, TONO and Bergen Kommune, og en norsk biblioteks-turne er støttet av Fond For Lyd og Bilde og Hordaland Fylkeskommune. Prosjektet fikk masse hjelp og rådgivning fra teamet hos Circolo Scandinavo og må spesielt takke Pia hos Villa Lante for support.
Her følger en rekke bilder og stills fra produksjon, video og opptredener: