Skugghug – lyden av utryddelse

Skugghug – å minnes skygger – er et stort musikkverk basert på lyden av utryddelse, med planlagt premiere 2021. Prosjektet er basert på lyden av utryddelse, og blir et verk som formidler den skjulte musikken i alt vi mister. Lyden av truede dyrearter, av småbruk som gror igjen, isbreer som smelter, hav som drukner i plast. Kulturer, ideer, historier. Alt vi forkaster i vår rastløse søken etter noe nytt, mer og bedre – hvilken musikk finnes i alt vi forlater?

Kunstnerisk refleksjon

Kunsten kan hjelpe oss å se, den kan vise oss nye perspektiv, gjøre det mulig å forstå komplekse fenomener, åpne opp for alternative tanker rundt både konkrete og abstrakte utfordringer. Vi bruker opp jordens ressurser. Vi har noen få år på å snu klimaendringer.

Gisle Martens Meyer har i 15 år kunstnerisk fokusert på “fremtiden”, ofte lekende ironisk. Men ironien har langsomt forstummet, og arbeidene har fått en stadig mørkere tematikk. I verket “There Is No Here, Here” (2017), slo kunsternen “opp” med fremtiden gjennom realtime musikkvideoer som avdekket tomheten i sosiale medier og skjermbaserte liv. Prosjektet “The Bow Corpse” (2015) var et orkesterverk som tok for seg big data og personvern, og “Häxan” (2016) tok for seg lyden av trolldom og overvåkningsteknologi. Biblioteksverket “Atrophy In The Key Of Dreaming Books” undersøkte avgrunnen mellom fysisk og digital kunnskap. Med neste prosjekt “I And The AI” (2019) søker kunstneren forgjeves etter emosjonelle koblinger med kunstige intelligenser.

Samtidig som Martens Meyer lager store, visuelt slag-kraftige verk, er detaljene i arbeidene ofte tiltrukket til de små tingene, det “oversette”. Enten det er samples fra obskure vinylplater, klipp fra håpløse, glemte scifi filmer, lyden av skramlende rustne bøtter i post- apokalyptiske landskaper eller mikroskopiske opptak av ugress som gror i vinduskarmen på forfalne bensinstasjoner. Verkene har en ømhet for det ignorerte og glemte, det spektakulære har alltid en kjerne av noe fortapt. Prosjektet “wOwls in the mOss” (2015) var basert på islandsk mose og døde mobiltelefoner, prosjektet “withoutusness” (2017) basert på lyden av øde, post-industrielle landskaper og ruiner.

Som samfunn, som planet, kommer vi alle til å miste veldig mye, veldig snart, i vår evige malstrøm mot et teknologisk, konsum-basert overklasse-utopia. “Skugghug” skal ikke formidle bombastiske politisk budskap. Men prosjektet kan hviske varsku på sin egen måte. Det kan skape undring, og å vise oss noe fra en vinkel vi ikke var bevisst.

“Skugghug” kan ta vare på disse skjøre, ensomme tingene før de forsvinner, finne musikken og poesien i dem før det er for sent. Både gjennom prosessen og resultatet kan det skape refleksjon og dermed muligens reaksjon. Martens Meyer har en karriere både som pop-artist og som bestillingsverks- komponist, han har dedikerte lyttere og følgere i sosiale medier, og gjør jevnlig bestillinger og oppdrag fra institusjoner som gjøre det mulig med store produksjoner. Med prosjektet “Skugghug” ønsker kunsternen på sin måte å ta vare på en skjør verden, å se den, høre den, VISE den… før vi mister den.

Verkets format og uttrykk

Som komponist, produsent og utøver har Martens Meyer et elektronisk, filmatisk musikalsk uttrykk, hvor musikken fungerer både som individuelle spor, og også som en potensiell flermedial uttrykksform for å stille spørsmål rundt kontemporære problemstillinger. Verkene undersøker ny teknologi, digital kultur, fremtidsnær scifi, og hvordan disse feltene påvirker oss som individer, som samfunn. Alle prosjektene har det musikalske som fundamentalt utgangspunkt, og fremføres eller produseres i et vidt spekter av kontekster: Samtidskunst, kino, konsertsal, klubb, og de siste årene på europeiske festivaler for kunst, media og teknologi.

Prosjektet “Skugghug” skal nå ta en ny retning med å undersøke den konkrete, virkelige lyden av utryddelse. Å jobbe med konkret lyd er et format Martens Meyer har jobbet med over lang tid. Han gjør store mengder opptak av mikroskopiske lyder, og bygger så musikalsk uttrykksfulle digitale instrumenter av materialet. Disse konkrete, representative instrumentene blir så brukt til å skrive større musikalske verk, ofte fremført i en spektakulær scenisk produksjon, som formidler lydenes opphav og temaets problematikk. Denne metoden for å undersøke en tematikk på en “vitenskapelig-sonisk-musikalsk” måte viser seg både for budskap og for mottagere å være inspirerende, både i prosess og presentasjon, og skaper entusiasme i både publikum, bestillere og institusjoner.

Martens Meyer har etterhvert skapt og fremført mange “lyden av…” prosjekter: Lyden av ferger, lyden av mose, av overvåkning, av heksekunst, av sosiale medier, av metalbandet Enslaved, av kroppens indre organer, orkestermusikere, lyden av traktorer, lyden av Marseille, av Roma, Hardangerfjorden og Düsseldorf. For Oslo Miljøhovedstad 2019 ble åpningsverket laget basert på lyden av en klima-nøytral by.

Verkets prossess, resultat og kommunikasjon

Arbeidet med “Skugghug” er en todelt prosess og resultat. Først bygges det i del 1 mange små individuelle verk, ett for hver spesifikke utrydningstruede fenomen, og forstår og kommuniserer hvert fenomen separat i mindre format. Så blir alle disse satt sammen til et stort musikalsk verk i del 2.

Del 1

Over en periode på 12-18 måneder lages det en 15-20 små, selvstendige verk og prototyper med lyden av f. eks. Hardangerjøkulen som smelter, lyden av et fraflyttet småbruk, en person i en arbeidsstilling som skal erstattes av algoritmer, ritualistisk bruk av en klesdrakt som ikke lenger produseres, fonemer fra en dialekt som dør ut, trær i en kystskog som fortrenges av klimaendringer…. Kunstneren bruker i prosessen tid på å forstå og formidle hvert enkelt fenomen i seg selv, og bruker også prosessen forstå HVILKE spesifikke utrydningstruede fenomener som skal undersøkes.

Disse små verkene skapes og formidles som korte musikkvideo-aktige videoer i sosiale medier, med et kort intervju eller dokumentasjon av subjektet, en kort introduksjon til prosessen, og det selve musikalske resultatet i en enkel visuell pakke. Samlet utgjør de også et lite arkiv, kapitler som skal tas videre. For et konkret, allerede utviklet og ferdigstilt eksempel på slik prosess og resultat, vennligst se verket Atrophy In The Key Of Dreaming Books (2017), et musikkverk basert på lyden av kunnskap. Her er verket presentert som en musikkvideo, en produksjonsrapport og en fler- medial konsert-opptreden som turnerer biblioteker.

I hovedsak vil prosessen med å skape disse små verkene være byggesteiner i det store verket, samtidig som det langsomt og tålmodig skaper oppmerksomhet rundt tematikken i sosiale medier.

Del 2

Når prosjektet har bygget oppunder 20 slike mindre verk, settes disse sammen til et stort musikalsk verk for scene, hvor den helhetlige tematikken rundt utryddelse får tre frem, og de ulike delene eksponeres i en sammensatt balanse. Prosjektet, og budskapet, vil da avslutningsvis nå et stort publikum gjennom en stor produksjon.

Alle Martens Meyer sine verk har hittil blitt gjennomført enten som landsdekkende turneer som pop-artist med elektronika-prosjektet Ugress eller som produksjoner med gjennom etablerte institusjoner som Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, Festspillene i Bergen, BIT20 Ensemble, Nattjazz, Kringkastingsorkesteret, Rikskonsertene m. fl Den eksakte formen til og produksjonen av dette verket skal ikke defineres nå – dette skal utvikles og forstås gjennom del 1, det er gjennom denne første prosessen at hovedverket vil framstå. Den sceniske produksjonen vil ha separat planlegging og finansiering.

Status, fremdrift og gjennomføring

Prosjektet er pr desember 2018 grunnfinansiert for del 1. Martens Meyer er tildelt ett-årig arbeidsstipend fra Komponistens Vederlagsfond, for å arbeide med første del av prosjektet, utvikling, prototyping og produksjon av enkelte utrydningstruede fenomen. Prosjektet er i dialog med potensielle samarbeidspartnere for co-produksjon, men er tålmodig med å definere hvilket format og uttrykk det ferdige verket skal få. Finansiering og utvikling av del 2 vil utarbeides gjennom 2019, med en tentativ grov tidsplan som følger: