Skugghug – å minnes skygger – er et stort musikkverk basert på lyden av utryddelse, med planlagt premiere 2021. Jeg vil ta opp lyden av utryddelse, og skape et verk som formidler den skjulte musikken i alt vi mister. Lyden av truede dyrearter, av småbruk som gror igjen, isbreer som smelter, hav som drukner i plast. Kulturer, ideer, historier. Alt vi forkaster i vår rastløse søken etter noe nytt, mer og bedre – hvilken musikk finnes i alt vi forlater?
Kunstnerisk refleksjon
Kunsten kan hjelpe oss å se, den kan vise oss nye perspektiv, gjøre det mulig å forstå komplekse fenomener, åpne opp for alternative tanker rundt både konkrete og abstrakte utfordringer. Vi bruker opp jordens ressurser. Vi har noen få år på å snu klimaendringer. Som kunstner er dette et emne som er utfordrende å ta tak i.
Jeg har i 15 år kunstnerisk fokusert på “fremtiden”, ofte lekende ironisk. Ironien har nå langsomt forstummet, og arbeidene mine har fått en stadig mørkere tematikk. Jeg ser hvor raskt fremtiden kommer, hvor naivt vi tror at teknologi skal ordne alt. I mitt forrige arbeid “There Is No Here, Here” (2017), slo jeg “opp” med fremtiden gjennom realtime musikkvideoer som avdekket tomheten i sosiale medier og skjermbaserte liv. Prosjektet “The Bow Corpse” (2015) var et orkesterverk som tok for seg big data og personvern, og “Häxan” (2015) tok for seg lyden av trolldom og overvåkningsteknologi. Med neste prosjekt “I And The AI” (2019) søker jeg forgjeves etter emosjonelle koblinger med kunstige intelligenser.
Samtidig som dette bruddet med fremtiden – samtiden! – tærer inni meg, er jeg som person et introvert og nostalgisk vesen, og er tiltrukket av det de små tingene, det “oversette”. Enten det er samples fra obskure vinylplater, klipp fra håpløse scifi filmer, rustne bøtter i post- apokalyptiske landskaper eller tålmodig mikroskopiske opptak av stille ugress i vinduskarmen på forfalne bensinstasjoner i utkantstrøk.
Jeg har en ømhet for det ignorerte og glemte, noe som kommer frem i de kunstneriske arbeidene mine. Prosjektet “wOwls in the mOss” (2015) var basert på islandsk mose og døde mobiltelefoner, prosjektet “withoutusness” (2017) basert på lyden av øde post-industrielle landskaper. Å fokusere på “ting vi glemmer” er å tydeliggjøre en personlig og kunstnerisk retning jeg allerede lenge har vært i.
Samtidig som jeg forstår meg selv og mitt eget kunstnerskap sett i en samtid og et samfunn, forstår jeg også at vi alle kommer til å miste veldig mye, veldig snart, i vår evige malstrøm mot et teknologisk, konsum-basert overklasse-utopia. Jeg kan ikke alene redde verden, jeg vil ikke formidle bombastiske politisk budskap. Men jeg kan hviske varsku på min egen måte. Jeg kan skape undring, og å vise oss noe fra en vinkel vi ikke var bevisst.
Jeg kan ta vare på disse skjøre, ensomme tingene før de forsvinner, finne musikken og poesien i dem før det er for sent. Både gjennom prosessen og resultatet kan jeg skape refleksjon og dermed muligens reaksjon. Jeg har en karriere både som pop-artist og som bestillingsverks- komponist, jeg har dedikerte lyttere og jeg får bestillinger og oppdrag fra institusjoner som gjøre det mulig med store produksjoner. Jeg ønsker med “Skugghug” å både bli mer den kunstneren jeg selv er på vei mot, og samtidig å kunne synkronisere meg med en skjør verden, å se den, høre den, VISE den… før vi mister den.
Verkets format og uttrykk
Som komponist, produsent og utøver har jeg et elektronisk, filmatisk musikalsk uttrykk, hvor musikken fungerer både som individuelle spor, og også som en potensiell flermedial uttrykksform for å stille spørsmål rundt kontemporære problemstillinger. Jeg undersøker ny teknologi, digital kultur, fremtidsnær scifi, og hvordan disse feltene påvirker oss som individer, som samfunn. Alle prosjektene har det musikalske som fundamentalt utgangspunkt, og fremføres eller produseres i et vidt spekter av kontekster: Samtidskunst, kino, konsertsal, klubb, og de siste årene på europeiske festivaler for kunst, media og teknologi.
Prosjektet “Skugghug” skal nå ta en ny retning med å undersøke lyden av utryddelse. Jeg har valgt å benytte “lyden av …” som rammeverk, ettersom det er et format jeg har jobbet med over lang tid. Jeg gjør store mengder opptak av mikroskopiske lyder, og bygger så musikalsk uttrykksfulle digitale instrumenter av materialet. Disse konkrete, representative instrumentene blir så brukt til å skrive større musikalske verk, ofte fremført i en spektakulær scenisk produksjon. Denne metoden for å undersøke en tematikk på en “vitenskapelig-sonisk-musikalsk” måte viser seg både for min egen del og for mottagere å være inspirerende, både i prosess og presentasjon, og skaper entusiasme i både publikum, bestillere og institusjoner.
Jeg har etterhvert skapt og fremført mange “lyden av…” prosjekter: Lyden av ferger, lyden av mose, av overvåkning, av heksekunst, av sosiale medier, av metalbandet Enslaved, av kroppens indre organer, orkestermusikere, lyden av traktorer, lyden av Marseille, av Roma, Hardangerfjorden og Düsseldorf. For Oslo Miljøhovedstad 2019 skal jeg lage et åpningsverk basert på lyden av en klima-nøytral by.
Verkets prossess, resultat og kommunikasjon
Arbeidet med “Skugghug” er en todelt prosess og resultat. Først bygger jeg i del 1 mange små individuelle verk, ett for hver spesifikke utrydningstruede fenomen, og forstår og kommuniserer disse separat i mindre format. Så blir alle disse satt sammen til et stort musikalsk verk i del 2.
Del 1
Over en periode på 18 måneder lages det en 15-20 små, selvstendige verk og prototyper med lyden av f. eks. Hardangerjøkulen som smelter, lyden av et fraflyttet småbruk, en person i en arbeidsstilling som skal erstattes av algoritmer, ritualistisk bruk av en klesdrakt som ikke lenger produseres, fonemer fra en dialekt som dør ut, trær i en kystskog som fortrenges av klimaendringer…. Jeg bruker i prosessen tid på å forstå og formidle hvert enkelt fenomen i seg selv, og bruker også prosessen forstå HVILKE spesifikke utrydningstruede fenomener som skal undersøkes.
Disse små verkene skapes og formidles som korte musikkvideo-aktige videoer i sosiale medier, med et kort intervju eller dokumentasjon av subjektet, en kort introduksjon til prosessen, og det selve musikalske resultatet i en enkel visuell pakke. Samlet utgjør de også et lite arkiv, kapitler som skal tas videre. For et konkret, allerede utviklet og ferdigstilt eksempel på slik prosess og resultat, vennligst se verket Atrophy In The Key Of Dreaming Books (2017), et musikkverk basert på lyden av kunnskap. Her er verket presentert som en musikkvideo, en produksjonsrapport og en fler- medial konsert-opptreden.
I hovedsak vil prosessen med å skape disse små verkene være byggesteiner i det store verket, samtidig som det langsomt og tålmodig skaper oppmerksomhet rundt tematikken i sosiale medier.
Del 2
Når jeg har bygget oppunder 20 slike mindre verk, settes disse sammen til et stort musikalsk verk for scene, hvor den helhetlige tematikken rundt utryddelse får tre frem, og de ulike delene eksponeres i en sammensatt balanse. Prosjektet, og budskapet, vil da avslutningsvis nå et stort publikum gjennom en stor produksjon.
Alle mine verk har hittil blitt gjennomført enten som landsdekkende turneer som pop-artist med elektronika-prosjektet Ugress eller som produksjoner med gjennom etablerte institusjoner som Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, Festspillene i Bergen, BIT20 Ensemble, Nattjazz, Kringkastingsorkesteret, Rikskonsertene m. fl.
Den eksakte formen til og produksjonen av dette verket skal ikke defineres nå – dette skal utvikles og forstås gjennom del 1, det er gjennom denne første prosessen at hovedverket vil framstå. Den sceniske produksjonen vil ha separat planlegging og finansiering.